Bød på Buskerudbyen i Kroatia
Hva kan Buskerudbyen og en middels stor by i Kroatia lære av hverandre når det gjelder bærekraftig by- og transportutvikling?
Alberte Ruud, daglig leder i Buskerudbysamarbeidet, var nylig invitert på en konferanse i den kroatiske byen Pula. Sammen med Peter Austin (Oslo kommune), holdt hun innlegg om temaer som areal- og transportplanlegging, byvekstavtale, bompengefinansiering og miljø- og klimapolitikk.
Målet var å bidra til drøftinger om utfordringer i kroatiske stor- og mellomstore byer, og innhente inspirasjon og perspektiver på hvordan vi løser lignende utfordringene hos oss.
Verdien av byregionalt samarbeid ble tydeliggjort, både når det gjelder strategisk styring av utvikling i regionen og i forhandlinger med staten om finansiering og videre samarbeidsløsninger.
En sammenligning mellom norske og kroatiske byområder, med vekt på Pula og Drammensregionen, viser store likhetstrekk:
- Både de norske og kroatiske storbyene opplever utfordringer med parkering, sikre tilgjengelig for de som er avhengig av privatbil og samtidig begrense bilbruken samlet sett
- Økonomiske utfordringer med forbedring kollektivtransporten er universelle, særlig etter pandemien.
- Muligheter og utfordringer med å integrere «mikromobilitet» – særlig el-sykler og el-sparksykler – i lokaltransportsystem
- Forståelse av kollektivtransportbehov for forskjellige brukergrupper
- Verdien av offentlig anskaffelse for utvikling av mer bærekraftige kjøretøy
Følgende temaer viste seg å være viktige forskjeller:
- Nasjonal og lokal økonomi, og betalingsevne for transportbrukere, varierer betydelig mellom Norge og Kroatia (Kroatiske husholdninger bruker om lag 25% av inntektene på mat, sammenlignet med 15 % for norske husholdninger). Dette påvirker muligheten til f.eks. innføring av bompenger, og inntektsgrunnlag for kjøp av kollektivtransport
- Kollektivtransporten er eid og organisert av storbyer (inkludert Pula) sammen med nabokommuner, og ikke av den regionale forvaltningen slik som i Norge
- I tillegg til nasjonale programmer (f.eks NTP i Norge, dog med langt strammere rammer), har kroatiske byområder finansieringsmuligheter både fra EU-programmene og europeiske banker. Finansieringsmangfoldet påvirker innretningen av strategier og tiltak, samtidig som at offentlige administrasjoner bruker mye ressurser til søknader og prosjektledelse.
Reise og opphold ble finansiert av arrangøren.