Buskerudbyen klar for byvekstavale

Det lokale forhandlingsgrunnlaget er mer bærekraftig og nytenkende enn tidligere planer, og tar større hensyn til innbyggernes lommebok. Et omfattende arbeid ligger bak. Alle partnerne har vært involvert og gitt nyttige innspill.

I et ekstramøte fredag vedtok den politiske styringsgruppen i Buskerudbyen å sende det lokale forhandlingsgrunnlaget til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, og ba samtidig om et møte for å drøfte veien videre mot oppstart av forhandlingene.

Forhandlingsgrunnlaget er behandlet og vedtatt i alle kommunestyrene og fylkestinget. Det kan leses i sin helhet her.

I Buskerudbyen samarbeider Drammen, Lier, Øvre Eiker og Kongsberg med Viken fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet om å løse felles utfordringer innen transport, miljø og arealutvikling. Ambisjonen er å bidra til klimavennlige, attraktive byer og tettsteder med god mobilitet for alle.

Det gode samarbeidet har gitt resultater. Buskerudbyen har klart å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken over mange år.

Les også: Buskerudbyen når nullvekstmålet

Frem mot 2050 er det ventet nesten 30.000 flere innbyggere i de fire kommunene, ifølge SSB. Det er mye på gang som krever felles innsats over kommunegrensene: Nytt sykehus og helsepark på Brakerøya, Intercity-utbygging, Fjordbyen Lier-Drammen med planer om mange tusen nye boliger og arbeidsplasser, Kongsbergbanen, teknologimiljøet på Kongsberg, utviklingsprosjekt i Hokksund og andre prioriterte utbyggingsområder. Felles bo- og arbeidsregion og pendling mot Oslo spiller også sterkt inn. Uten nye tiltak blir det mer kø på veiene. Det vil gi negative konsekvenser for miljø, trafikksikkerhet og transportkostnader.

I møtet mellom samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og Buskerudbyen i november, ble det gjentatt fra departementet at bompenger ikke er et krav for å få byvekstavtale. Men nullvekstmålet må nås. Nye transportberegninger fra TØI og Asplan Viak viser at Buskerudbyen kan nå målet også fremover uten bompenger. Det krever at Buskerudbysamarbeidet styrker satsingen. Det er på tide å tenke nytt:

• Et hovedgrep er å utnytte dagens infrastruktur på en bedre måte.
• Kollektivtilbudet skal bli mer sømløst.
• Satsing på smart mobilitet og ny teknologi får en sentral plass. Her har Buskerudbyen et naturlig fortrinn med sterke teknologimiljø.
• Det foreslås samarbeid med næringslivet og offentlige virksomheter for å tilrettelegge for mer hjemmekontor og kontorfellesskap, og mindre reising i jobb, enn før pandemien.
• Redusert fart i sentrumsområder og prioritering av veiareal til buss, sykkel og gange står også på listen.
• Buskerudbysamarbeidet har tatt inn over seg at de økonomiske ressursene er begrenset uten bompenger. Det foreslås derfor ingen større veiprosjekt som vil føre til økt veikapasitet. Det vil også bidra positivt til nullvekstmålet.

Buskerudbyen vil gjøre mer av det som har virket bra til nå. Bærebjelken er fortsatt knutepunktsutvikling i tråd med felles areal- og transportplan, parkeringstiltak, videreutvikling av busstilbudet og bedre tilrettelegging for sykkel og gange. Tiltakene skal bygge opp under statens øvrige investeringer i området.

Les også: Oppskrift på byvekstavtale

I bybåndet fra Lier til Kongsberg er det ti jernbanestasjoner. Byvekstavtalen skal styrke jernbanen som ryggrad i kollektivtilbudet, med bedre tilgang og enklere bytte mellom ulike transportmidler. Det skal bli flere innfartsparkeringsplasser og mobilitetspunkt med delebiler, bysykler og mikromobilitet. Det er stort behov for å få to tog i timen til Hokksund og Kongsberg. Både av hensyn til alle som bor langs strekningen og til teknologiindustrien på Kongsberg med sin store innpendling.

En byvekstavtale vil gi en mer forutsigbar og større økonomisk ramme i årene som kommer, noe som er særlig viktig for utvikling av busstilbudet og sykkelveinettet. Finansieringen baserer seg på målrettet satsing gjennom budsjettposter i kommune, fylkeskommune og stat, og mange små prosjekter som gir et godt grunnlag for porteføljestyring.